Betalingsformidlingsforbudet forklart – innskudd, gevinster og bankens plikter

Mange norske spillere har opplevd det: kortet fungerer overalt ellers, men innskuddet til en utenlandsk spillside blir avvist. Forklaringen er betalingsformidlingsforbudet, en regel som pålegger banker og andre betalingsforetak å stanse pengeoverføringer til og fra pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Denne artikkelen går gjennom hvor forbudet kommer fra, hva lov og forskrift sier, hvordan bankene praktiserer det og hva det betyr når en gevinst skal utbetales. Den gir ingen råd om hvordan man kommer rundt forbudet, men forklarer hvorfor slike forsøk er risikable.

Fra 2010 til i dag

Forbudet mot betalingsformidling ble innført 1. juni 2010. Ifølge Lotteritilsynets rapport om bankenes etterlevelse har tilsynet siden 2010 hatt hjemmel til å fatte vedtak om at banker skal avvise bestemte transaksjoner, og denne hjemmelen ble endret i 2020.

Da pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023, ble forbudet videreført. Lotteritilsynet skrev i et informasjonsbrev til betalingsforetakene i april 2023 at den nye loven og forskriften ikke innebar store endringer i selve forbudet, men at bankenes undersøkelsesplikt ble presisert. Samtidig fikk tilsynet nye reaksjonsmuligheter, som overtredelsesgebyr og tvangsmulkt som fastsettes på forhånd.

Hva loven og forskriften sier

Pengespilloven § 5 lyder: «Det er forbudt å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse etter denne loven.» Forbudet gjelder altså begge veier. Det retter seg mot dem som formidler betalingen, i praksis banker og andre betalingsforetak, ikke mot spilleren.

Detaljene står i pengespillforskriften:

• § 96 Stansplikt. Betalingsforetak skal stanse transaksjoner til og fra spillselskaper og formidlingsforetak når de kan identifiseres, blant annet gjennom brukerstedskoden for pengespill, kundens egne opplysninger, pålegg fra Lotteritilsynet eller bankens egne undersøkelser.
• § 97 Pålegg. Lotteritilsynet kan pålegge betalingsforetak å stanse transaksjoner til og fra bestemte kontonumre eller foretaksnavn, for eksempel når selskapene bruker andre kontonumre eller andre brukerstedskoder.
• § 98 Undersøkelsesplikt. Betalingsforetakene skal undersøke om de formidler slike transaksjoner, og Lotteritilsynet skal ha en oppdatert oversikt over vedtakene på sitt nettsted.

Hvorfor kortinnskuddet blir avvist

Alle kortbrukersteder har en kategorikode, en såkalt brukerstedskode. Ifølge Lotteritilsynet skal bankene stanse korttransaksjoner med koden for pengespill, 7995, når landkoden ikke er Norge. Lovlige norske tilbydere er ikke omfattet. Lotteritilsynet nevner Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, bingo med tillatelse, Pantelotteriet og Postkodelotteriet som eksempler.

Lotteritilsynet opplyser også at korttransaksjoner som skjer mens kunden fysisk befinner seg i utlandet, ikke omfattes av forbudet. Et kortinnskudd fra Norge til en utenlandsk spillside er derimot nettopp det forbudet skal stoppe.

Når koden er en annen

Lotteritilsynet beskriver i informasjonsbrevet fra 2023 at enkelte spillselskaper bruker tredjeparter som merker transaksjonene med andre koder enn pengespillkoden, for eksempel kodene 6540 og 6051. Tilsynet presiserer at forbudet gjelder uansett hvilken kode som brukes, og uavhengig av om det foreligger et vedtak. Det er derfor et innskudd kan gå gjennom én dag og bli avvist den neste.

Innskudd og gevinst er to forskjellige ting

Et innskudd kan avvises før du har tapt noe. En gevinst er annerledes: da har du allerede spilt, og pengene står hos selskapet. Forbudet i § 5 omfatter begge deler, og banken skal stanse også utbetalinger fra spill uten tillatelse.

Lotteritilsynet skriver uttrykkelig at tilsynet ikke kan hjelpe spillere med å få utbetalt gevinster fra ulovlige selskaper. Spiller du hos et selskap uten norsk tillatelse, risikerer du derfor å ikke få gevinsten. Det er den viktigste praktiske konsekvensen av forbudet.

Hvorfor små beløp også stoppes

Lotteritilsynet skriver i informasjonsbrevet at innskudd til utenlandske spillselskaper typisk er på et par hundre kroner. Hver enkelt betaling ser derfor uskyldig ut, og det er nettopp derfor bankene må se på hvem mottakeren er, ikke bare på beløpet. Tilsynet viser også til et anslag fra Universitetet i Bergen fra 2022 om at problemspill koster samfunnet 5,14 milliarder kroner i året.

Lotteritilsynets vedtak om kontonumre

Mange gevinster fra utenlandske selskaper utbetales ikke som korttransaksjoner, men som bankoverføringer. Lotteritilsynet beskriver i informasjonsbrevet at gevinster ofte overføres slik at kunden selv står som avsender, med en utenlandsk adresse. Derfor fatter tilsynet vedtak der bankene pålegges å avvise transaksjoner til og fra bestemte kontonumre.

I en tematilsynsrapport fra 2024 undersøkte Lotteritilsynet hvordan 37 banker fulgte opp slike vedtak i perioden september 2023 til april 2024. Tilsynet forventer at et vedtak er implementert i bankens systemer senest én virkedag etter at det er mottatt. Rapporten påpeker samtidig at transaksjoner kan slippe gjennom i tiden mellom et forhåndsvarsel og et vedtak.

Bankene har heller ikke alltid vært flinke til å informere kundene. I en undersøkelse Lotteritilsynet gjorde blant bankene i 2022, hadde omtrent halvparten god oversikt over regelverket. Bare 9 % hadde omtalt forbudet i avtalevilkårene sine, og 13,8 % hadde informasjon om det på nettsidene. Det forklarer hvorfor mange spillere blir overrasket første gang en betaling blir avvist.

E-lommebøker, vouchere og kryptovaluta

Forbudet er ikke begrenset til bankkort. Lotteritilsynet skriver at e-lommebøker, forhåndsbetalte vouchere og såkalte neobanker brukes til å flytte penger til spillselskaper uten tillatelse, og at veksling av kryptovaluta kan brukes for å skjule hva betalingen gjelder. Pengespillforskriften omfatter også formidlingsforetak som opptrer mellom spilleren og spillselskapet.

At en betalingsmetode ser ut til å fungere i dag, betyr derfor ikke at den er lovlig å bruke til dette, eller at den vil fungere når gevinsten skal ut. Lotteritilsynet advarer om at enkelte selskaper skjuler betalingene som kjøp hos datingtjenester eller programvaretjenester. Det kan føre til at en betaling på kredittkort blir godkjent selv om du ikke skulle hatt mulighet til det, og gi kredittkortgjeld. Pengespilloven § 7 forbyr samtidig at lovlige tilbydere gir kreditt til spill.

Hvordan de vanligste betalingsløsningene fungerer, er beskrevet i oversikten over betalingsmetoder. Vil du lese om de enkelte e-lommebøkene, finnes egne sider om Skrill og Neteller.

Hvorfor du ikke bør prøve å komme rundt forbudet

Forbudet retter seg mot betalingsforetakene, men det er spilleren som bærer risikoen når pengene havner på avveie. Lotteritilsynet viser til flere konkrete problemer:

1. Gevinsten kan bli stående. Banken skal stanse utbetalinger fra spill uten tillatelse, og tilsynet kan ikke hjelpe deg.
2. Du kan bli trukket inn i hvitvasking. Lotteritilsynet har beskrevet at spillselskaper oppretter kontoer i spillernes navn i utlandet, og at spillere som hjelper hverandre med å få ut gevinster, kan bli involvert i hvitvasking.
3. Du kan sitte igjen med gjeld. Når betalingen er forkledd som noe annet enn spill, kan den gå gjennom på kredittkort, og tapet blir stående som kredittkortgjeld.

Lotteritilsynet har også pekt på at banker kan tilby kundene sine å sperre netthandel eller bestemte regioner på kortet. Det kan være et nyttig verktøy for den som ønsker å begrense sitt eget spill. Sammen med DNS-blokkeringen, som er forklart i artikkelen om blokkering av spillsider, utgjør betalingsforbudet hovedverktøyet mot spill uten tillatelse.

Kort oppsummert

Betalingsformidlingsforbudet har eksistert siden 2010 og står nå i pengespilloven § 5. Det gjelder både innskudd og gevinst, både kort og overføringer, og også betalinger via tredjeparter. For deg som spiller betyr det at et avvist innskudd er systemet som virker, og at en gevinst hos et selskap uten tillatelse ikke er sikker før den faktisk står på kontoen din.

Er pengebruken på spill blitt et problem, kan du kontakte Hjelpelinjen på 800 800 40 hverdager mellom 09.00 og 18.00, eller bruke den anonyme chatten, som er åpen hverdager mellom 11.00 og 15.00. Har du allerede satt inn penger hos et selskap uten tillatelse og ikke får dem ut, er det lurt å ta vare på kvitteringer og kontoutskrifter og ikke sette inn mer for å prøve å vinne tilbake det du har tapt. Bakgrunnen for regelverket finner du i gjennomgangen av pengespilloven fra 2023.